Snørr og batterier

Jeg har plutselig fått ansvaret for et lite menneske på ti måneder. Jeg kjenner at jeg har en del panikk. Han har bare vært her i litt over en time, men har allerede rukket å forsøke å skolde seg på vedovnen, samt å spise opp et par batterier jeg hadde liggende. Jeg syntes jeg var snill og forutseende da jeg hentet litt leker fra barnehagen som han kunne leke med. Kjempekul småbilbensinstasjon med heis og parkeringsplass, samt en gravemaskinlekebil og en liten plastbåt. Men det eneste han vil leke med er treningsapparatet og jackkabelen… Og vedovnen, da. Det er forresten fascinerende hvor mye snørr en så liten person kan produsere. Er sikker på at det har gått med minst en liter bare på denne timen. Hvor kommer alt fra? Jeg skjønner det ikke. Marit, Martin og Vigdis kommer klokka to. Ser i grunn fram til litt bistand. Men først skal vi gå på tur i sola!