fredag 23. mars 2007

For noe makkverk!

- Hvor mange larver har DU spist i dag?

Heter mark makk i flertall? Eller er egentlig mark og makk bare to forskjellige versjoner av samme ord? I så fall pleier jeg vel egentlig å si mark. Men makk gir bedre utgangspunkt for ordspilloverskrifter… ;)

Scenariet: Det er blitt kveld og det er lenge siden middag. Jeg kjenner jeg er sulten og tenker at jeg skal spise litt frokostblanding. Jeg heller litt havregryn og müsli i en skål og skal til å ta på melk da jeg plutselig oppdager at DET KRYPER LARVER RUNDT PÅ TALLERKENEN!!! Jeg kvepper til og hopper baklengs vekk fra kjøkkenbenken. Etter å ha summet meg litt, sniker jeg meg nølende fram til benken igjen og med to nøye plasserte fingre plukker jeg opp esken som müslien kom fra og tar den nærmere i øyesyn. Aha; invadert av larver! Løfter opp og kikker under havregrynposen. Også den har fullt av larver under seg. Jeg får skikkelig skjelven og går bort til matskapet for å se om det kan være larver der også. Og jada; snart åpenbarer det seg feite, bleike, hårete, klumpete larver i alle kriker og kroker, under hyller, over hyller, på veggene, klemt inni hjørnene, på posene med mel, på pakkene med knekkebrød, på esken med ris… Over alt! Omfanget av larveinvasjonen blir mer og mer omfattende for hver eneste ting jeg tar ut og kikker på. Og med fare for å støte visse lesere: FY FAEN I HELVETE så JÆVLIG ekkelt det var!

Kvalm på nippet til å kaste opp og med kløe overalt, begynte jeg å kaste maten i Rema1000-poser. Fem bæreposer fylt til randen med matvarer (ikke ante jeg at vi hadde så mye mat i skapet) ble brutalt og nådeløst kastet på dør. Da kastejobben var unnagjort, var det på tide å tilkalle forsterkninger. Christine var ikke hjemme og aldri i verden om jeg var i stand til å deale med larvene på egenhånd (her har du jenta som ikke greier å drepe en veps engang, og som må ha minst ti lag med papir imellom for å greie å klemme i hjel en bitteliten edderkopp). Snille, snille pappaen min kom bilende til unnsetning for sin datter i nød. Og mens jeg tømte skapet for kjeler, kasseroller og kokebøker (jada, larver inni kokeboka også) og begynte tidenes oppvask, tok pappa hånd om matskapet. Fjernet larverester og vasket og desinfiserte alle flater. Jeg følte meg fremdeles ikke trygg for at larvene var helt borte. De hadde nemlig slått seg til inni sprekker og steder det var umulig å komme til. Så jeg løp bort på jobben og hentet en diger rull med gaffateip (man vet aldri når man vil få bruk for gaffa!) som pappa limte over alle hull og kroker i skapet. Vi holdt på i over to timer før faenskapet i matskapet tilsynelatende var helt vekk.

Jeg er absolutt tilhenger av tanken om at alt liv skal respekteres. Og jeg er en sånn person som gjerne stopper sykkelen for å plukke opp en bille som har forvillet seg opp på asfalten, bare for å plassere den trygt i gresset i grøftekanten. Men når det er sagt, så er jeg IKKE en person som står tafatt og tiltaksløs og ser på at en hel larvestamme invaderer matskapet mitt. Jeg foretrekker nemlig å få maten servert i død versjon. Ikke kravlende rundt på tallerkenen i form av særdeles livsbejaende makk!

Noe kveldsmat ble det selvfølgelig ikke, den sultfølelsen jeg hadde kjent på noen timer tidligere fløy evig langt av gårde ved synet av den første larven.

Våknet utmattet og stadig kvalm i dag tidlig etter å ha hatt mareritt om mark og larver hele natta. Og som jeg skrev tilbake til pappa da han spurte hvordan det gikk med larvene: Jeg vet ikke, men jeg håper de brenner i helvete!!!

14 kommentarer:

Anonym sa...

å fy faen i helvette... ja sorry å bruke så mange stygge ord i en og samme setning, men jeg er sååå glad for at jeg ikke var hjemme, da hadde jeg kastet opp og aldri spist noe av det som var i skapet ever again!!!
hvor i alle dager har de kommet fra og hvordan har de formert seg så fort og ille...

Anonym sa...

vet ikke om jeg tør komme hjem, plutselig blir vi invadert av maur, møll, frosker og gud vet hva... ;)

Anonym sa...

Som de sier i Greys Anatomy, SERIOUSLY?!?!?!? Så sinnsykt kvalmt og ekkelt!! Skjønner godt at du måtte tilkalle forsterkninger der ja! *Gå å kikke i eget kjøkkenskap for å inspisere etter larver* Bra de er long gone nå da!!

ia sa...

Ok, det der var bare skikkelig ekkelt! Måtte bortom mitt eget skap for å sjekke tilstanden...men der så det greit ut, enn så lenge. Lykke til med fortsettelsen - tenk om markene dør og råtner bak gaffaen, 'a!

Miriam sa...

Ææææsjameg! Det var ordentlig motbydelige greier. Larver = blærk.

Ingeborg sa...

Fytti så motbydelig! Kvar kjem dei frå? Og har du reflektert over om dei var der då du lagde middag?

Eline sa...

Heite så morsomt du skriver. Jeg kan se det for meg! Men skjønner godt at det ikke var morsomt! Fytti, så ekkelt! Godt at du fikk assistanse og ble kvitt de ekle insektene. Må de aldri komme tilbake..

ithil sa...

Iiiik :S
Minner meg om Ghost Ship. To av personene i filmen finner masse hermetikk og begynner å spise av innholdet. Plutselig oppdager de at maten er larvebefengt... Yummy...

Sunny sa...

fytterakkern!!! Da hadde jeg fått helt spader, ass!!! Grøsser bare jeg tenker på det. Tror jeg skal vaske i matskapet når jeg kommer hjem....

Eline sa...

Ingeborg, har du funnet ut av hvilken art det var...??

Ingeborg sa...

Det er trygt å komme hjem nå, Daas! ;) Men jeg må innrømme at jeg studerte hver eneste skje med (nyinnkjøpt) frokostblanding nøye før jeg tok sjansen på å putte den inn i kroppen i dag tidlig... (Haha, frosker du liksom... Tja. Ser ikke bort fra det!)

Hanne: Fant du noen? ;)

Ja, IA - det var meningen det! Håper de råtner sakte og lider hardt!

Miriam: Jeg signerer!

Ingeborg: Aner ikke hvor de kommer fra. Og ja, tanken har streifet meg.. Men til min store lettelse pleier jeg stort sett å spise mat som kun har tilbragt tid i kjøleskapet, og der er det fremdeles trygt (så vidt jeg vet..)

Ithil: Den filmen skal jeg IKKE se!!!

Sunny: Jeg fikk faktisk spader! Hver gang jeg fikk håret i ansiktet eller kom borti ett eller annet, rykket det voldsomt i hele kroppen - det kunne jo hende det var en larve som gikk til angrep:)

Har ikke filosofert noe videre over det, Eline. Slo ikke opp i leksikon denne gangen.. ;)

Anonym sa...

Heftig mye respons på dette innlegget!! Men ikke særlig rar, det der er jo sånn som faktisk bare skjer, og skal skje på film! Det er helt sykt å tenke over. Imonerende at du greide å spise noe i det hele tatt egentlig. Dette må ha vært så traumatisk at du fortjener gratis kriseteam terapi!! Shit, jeg kommer virkelig ikke over det. Det er helt SYKT! Ja, hvor KOMMER sånt fra. Utrolig skummelt å forestille seg at de bare en dag ikke er der, og så... PLUTSELIG!

Anonym sa...

Haha, skulle tro jeg ikke var helt stødig i Norsk. Jeg må lære meg å SE på det jeg skriver..

Ingeborg sa...

Neida, du må være sånn som du er og alltid har vært; med noen trøkkleifer og gale ord hist og her. Det er koselig:)
Tusen takk for i går, forresten! =)