Du behöver inte heta Rolf för att spela minigolf

Takk og lov at noen endelig hadde vett til å ta på seg ansvaret for å opplyse verden om dette. Jeg går ut ifra at det ikke har hatt så rent liten betydning for samfunnet generelt, og især for samfunnet i Göteborg, som var byen jeg befant meg i da jeg i sommer kom til å snuble over dette skiltet (bokstavelig talt). Tankene mine går til alle de fortvilte Tommy-ene, Jöran-ene og Anna-ene som etter årevis med fruktansvärd lengtan etter att få spela minigolf endelig får veta att de får! Denne kvikke og livsbejaende sporten er heretter ikke lenger forbeholdt pappas grandonkel Rolf i Amerika eller Rolf-Inge i parallellklassen på skolen. Nå får alle lov til å spille minigolf - samme hva slags fornavn man ble belemret med ved dåpen.

Minigolf er ikke helt min greie. Eller golf sånn rent generelt, egentlig. Riktignok kjører jeg Golf, og jeg har utrolig nok jobbet som greenkeeper på en golfbane i hele to måneder, men golfere har jeg ikke hatt så mye befatning med hittil i mitt relativt korte liv. Jeg kjenner kun to eksemplarer av arten. Og begge heter (naturlig nok) Rolf. Jeg har dermed ingen problemer med å se aktualiteten av denne informasjonskampanjen. Og kanskje er det på høy tid å adoptere den til Norge? Jeg funderer på om reklamebyrået som ble hyret inn til dette prosjektet muligens kan være det samme byrået som i 2004 gulpet opp det snedige slagordet Knark är bajs som med rosa og lilla meterhøye bokstaver pyntet opp rutebussene i samme by. Vel. Om vi mot formodning skulle bli så heldig stilt her til lands at noen ildsjeler ser viktigheten av å kopiere en slik kampanje, så må jeg innrømme at jeg har mine tvil om hvorvidt norske reklamebyråer vil være i stand til å komme opp med et like fengende slagord. For norske reklamestunts begrenser seg tross alt til setninger som Hekta på fiske – ikke på dop! og andre...øhm..."liknende" slagord som, vel, let’s face it; har forsvinnende liten appell til folk flest. Dette blogginlegget blir dermed mitt beskjedne bidrag i kampen om å rekruttere nye minigolfere. I tillegg til å være et (hipp hipp hurra!) jubileumsblogginnlegg etter nøyaktig seks måneders skrivetørke, og startskuddet til en ny og hektisk bloggehverdag!