NA(i)V frustrasjon formulert i én (imponerende lang) setning:

Jeg tok en tur innom NAV i dag for å ”ordne ting og tang”, og i likhet med de fleste andre kommunale institusjoner med respekt for seg selv blir man også her først henvist til et relativt stort venterom skråstrek jobbsøkingsavdeling (hurra for åpent landskap) hvor man skal tilbringe de første kvarterene (jeg skriver kvarterene i flertall, for det er vanligvis minst tre av dem) av sin besøkstid, før det blir ens tur til å riste løs stivheten i kroppen og ta turen fram til den lille, lave stolen som er plassert foran bordet som saksbehandleren sitter ved i sin (av en eller annen grunn – antakelig for å markere revir eller for vise hvem som har makten i dette rommet) atskillig høyere stol og legge fram tingenes tilstand mens man med noe urolig sinn registrerer førti par utålmodige øyne som stirrer en i nakken med blikk som tydelig signaliserer budskap av typen ”snakk nå litt fortere da menneske, det blir jo aldri min tur hvis du skal stotre på den måten”; og mens jeg satt der apatisk med ristende bein i den friskgrønne IKEA-produserte venteromstolen med en krøllete og stadig fuktigere kølapp i hånda og ventet på at tallet på køboksen i taket skulle stige fra noenogsytti til hundreogto, gikk det plutselig opp for meg at ørene mine var i full ferd med å bli voldtatt av lyder av et kaliber langt verre enn den støtvise technodiskanten fra hodetelefonene til gutten i nabostolen; det viste seg nemlig at for å overdøve den anspente stemningen i venterommet – subbelydene fra rastløse køgjengere, raslingen fra gårsdagens fillete aviser, den monotone duren og pipingen fra de mange datamaskinene og sukkingen fra de desperate jobbsøkerne som sitter ved dem, de illsinte skrikene fra barnevognene og de nybakte seksten år gamle bimbomødrenes tafatte og opplagt resultatløse dikking, har kommunen funnet det for godt å investere i et mer eller mindre (mest sannsynlig mindre) høyteknologisk musikkanlegg hvis høyttalere snedig nok er plassert rundt omkring i taket der de gulper ut (hold deg fast) panfløytebaserte instrumentalversjoner av forhenværende og for lengst oppbrukte popballader fra tidlig 90-tall; rett og slett kvalmende og høyst ondskapsfull telefonpausemusikk satt i system, man kan ende opp som psykiatrisk tilfelle av atskillig mindre, og hvis det er i dette galskapens rom at samfunnets mange arbeidssøkende borgere tilbringer ukedagene sine, har jeg virkelig full forståelse for at det fortsatt er 47 296 personer som er registrert som arbeidsledige ved NAV arbeid, jeg mener – det ville være en bragd av dimensjoner dersom man fortsatt var arbeidsfør etter en hel dag på NAV!

Så har man blitt tagget igjen:)

Anne-Line satte meg på en litt vanskelig oppgave. Spørmålene nedenfor skulle besvares med bilder istedenfor ord. Vet ikke helt hvor bra det gikk... Men la oss ta det som en gjettelek! :) Altså: Hva er du flink til? Hva drømmer du om? Hva er det beste med hjemstedet ditt? Hva ville du gjort hvis du var statsminister for en dag? Hva er du mest redd for? Hvem skulle spilt deg i filmen om ditt liv? Hvilket yrke ønsker du deg? Hva ville du sunget på Idol-audition? Hvorfor er ikke du kjendis, egentlig? Hvem tagger du?

Det er fingern sin, det!

Grunnet ”intense” eksamens”forberedelser”, har jeg nå endelig ”tid” til å poste et nytt innlegg her! Aldri så galt at det ikke er godt for noe... Jeg har, til min hvinende fryd, oppdaget en ny funksjon ved kameraet mitt. Denne heter digital makro og ved riktig bruk tillater den en grotesk nærhet til motivet. Har dermed fått tatt nok et yndig bilde av min store stolthet Blåneglen (jmf.: Latterlig hoven finger og Se min finger, den er blå som...). En stund trodde jeg jo at den ville falle av, men det har den altså ikke gjort. Derimot har det begynt å poppe fram en ny negl – under blånegelen! I skrivende stund har jeg altså ti fingre (stadig – i hvert fall så lenge jeg holder god avstand til en viss pianokrakk) og elleve negler. Ikke verst. (Det gjennomsiktige verdenskartet som kan skimtes midt på neglen er forresten bare rester etter litt gammel neglelakk. Prøvde nemlig å pynte den opp litt, men det førte ikke til den helt store forbedringen...).

Btw; wtf?!

Your Birthdate: August 14

You work well with others. That is, you're good at getting them to do work for you. It's true that you get by on your charm. But so what? You make people happy! You're dynamic, clever, and funny. And people like to have you around. But you're so restless, they better not expect you to stay around for long. Your strength: Your superstar charisma Your weakness: Commitment means nothing to you Your power color: Fuchsia Your power symbol: Diamond Your power month: May

What Does Your Birth Date Mean?

Haha, jeg ler meg ihjel. Skal jeg bli fornærma, eller hva? Prøver å lese til vaktmestereksamen, så da sier det seg vel egentlig selv at jeg sitter her og internettester meg i stedet... Men som testen så freidig avslører; commitment means nothing to me, så da gjelder vel det studiene også. Btw, hva behøver jeg egentlig utdanning til når jeg har superstar charisma? Wtf...

Hurra!

Jeg skulle akkurat til å skrive et innlegg om hvor sterkt jeg ønsker å være Spiderman (jeg mener; å kunne slenge seg fra bygg til bygg i hundre kilometer i timen, fly gjennom lufta, redde hysteriske kvinner i nød, ligge og hvile i et spindelvev høyt oppe i trærne... sånt åpner veier!), men først tar jeg denne testen, og plutselig kommer det for en dag at jeg faktisk ER Spiderman! Det er jo fantastisk! Tillegger jeg internettester for stor vekt, sier du?! Neida:p Anbefaler forresten alle å ta en tur på kino og se Spiderman 3:) Your results:
You are Spider-Man

Spider-Man 90% Superman 85% Robin 85% Supergirl 60% Batman 55% Hulk 50% The Flash 50% Iron Man 50% Green Lantern 45% Wonder Woman 40% Catwoman 35%

You are intelligent, witty, a bit geeky and have great power and responsibility.

Click here to take the Superhero Personality Test

Vårstemning på Karljohansvern

Jeg er så fornøyd med at foreldrene mine kjøpte hus på Karljohansvern i fjor! Kan ikke forestille meg et mer idyllisk sted å tilbringe våren. Har vært endel på besøk i det siste, for å si det sånn. Bilde 1: magnoliatreet, 2: mer magnolia (legg merke til de fantastisk møkkete lukefingrene), 3: Pappa-puddelfrisør, 4: utsikt fra hagen. Pappa fyller forresten femti i dag (gratulerer!), derfor er jeg egentlig opptatt med å spikke tale og forberede quiz til Den Store Festen i morgen (og med å øve cello, så klart. Det blir jo ingen stor fest i vår familie dersom den ikke inneholder minst fire av følgende musikkinnslag: fiolin, flygel, cello, korsang og allsang). Beklager kort og kjedelig oppdatering; kommer plutselig sterkere tilbake!