I dag fikk jeg brukt de nye ...sykkelklemmene mine! Ja, du leste riktig! Jeg har sykkelklemmer! Og det takket være min fantastiske fadder. Jeg mener, hva har man vel faddere for? To dager etter at jeg skrev om frustrasjonene mine i denne posten; Svime på sykkel i slapsen, dukket det nemlig opp en mystisk pakke i postkassa. Den viste seg å inneholde så godt som alt man kunne tenke seg å ha bruk for på en regnværsdag. Med forklaringer til... Først trakk jeg opp en t-skjorte med testen "Oh dear". Så passende! Dernest gravde jeg fram et perlekjede og en lapp med klar instruks: 
. Og videre fulgte altså de berømmede sykkelklemmene. For en nyttig oppfinnelse! Jeg skjønner forresten godt hvorfor det heter sykkelklemmer - de satt herlig stramt rundt ankelen, og buksebena hadde null sjanse til å forville seg inn i sykkelens edlere deler. Til slutt var det en pakke med påskriften "trøst", og oppi den befant det seg to smakfulle kinderegg - ett med prinsesser på og ett med Ole Brumm.
. Og videre fulgte altså de berømmede sykkelklemmene. For en nyttig oppfinnelse! Jeg skjønner forresten godt hvorfor det heter sykkelklemmer - de satt herlig stramt rundt ankelen, og buksebena hadde null sjanse til å forville seg inn i sykkelens edlere deler. Til slutt var det en pakke med påskriften "trøst", og oppi den befant det seg to smakfulle kinderegg - ett med prinsesser på og ett med Ole Brumm.Tusen hjertelig takk A.L. You made my day!! :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar