Det stinker i grønne grener av tiss og uriiin i kveld...

Juletreet skal liksom lukte deilig granbar. Ikke urin! Situasjonen er den at jeg passer Balder i jula; familiens nest eldste kongepuddel, som stort sett ter seg som om han var den yngste. For noen minutter siden var jeg ute i hagen og hentet den nyinnkjøpte grana. Jeg sagde av den nederste delen av stammen og dro treet inn i stua. Kuttet av toppen (synes det ser så pent ut når treet har plass til stjerne øverst og ikke står bøyd under taket...) og stappet det ned i juletrefoten. Alt dette mens jeg ante julefred og ingen fare. Det var først da jeg bøyde meg ned og gravde nesa inn i grangrenene for å komme til juletrefoten at jeg begynte å fornemme en noe stram og gjenkjennende lukt. Og det var ikke duften av frisk gran, for å si det sånn! Mens treet lå ute i hagen har Balder tydeligvis funnet det for godt å markere på det. Jaja. Så eier han litt av juletreet og julen, han også. Det er jo for så vidt sjarmerende nok på en litt ekkel måte... Æret være røkelse!