Blogg, svette og tårer (...og snørr. Igjen)

Jeg registrerer at jeg med dette har omtalt det sjarmerende norske ordet snørr i hele tre poster på denne relativt nye bloggen. Det er ikke så rent lite imponerende. Og planen er å fortsette i denne gata. Influensaen har nemlig ankommet Horten! Halve byen ligger nede for telling med rennende neser og verkende kropper, og i skrivende stund er faktisk 100% av medlemmene i familien min mer og mindre sterkt redusert grunnet dette vinterfenomenet. Et vinterfenomen som slår seg ned i kalde og dårlig immunforsvarte kropper og som sprer om seg med feber, sår hals, ømme muskler, rennende øyne (av nyervervet erfaring kan jeg meddele at når øyet har skilt ut salt væske kontinuerlig i tre døgn i strekk, ser man ganske svinebanka ut. Huden rundt øyet sveller opp sånn at hele området liksom blir en stor klump som stikker ut av ansiktet og som og gir ordet øyeeple en ny mening. Det som skulle vært hvitt er ikke hvitt, men rødt, og der det skulle vært en fin, blå sirkel synes bare en liten strek...), tette bihuler, frysegrøss, svettetokter, slim, gørr og SNØRR - i bøtter! I løpet av noen feberhete dager har man snørra ut tre store kjøkkenruller, femten pakker Kleenex "med balsam", samt begynt å gå løs på dorullene. Men snørr trenger ikke å være så ekkelt. Det kan nesten være litt gøy! Og i alle fall er det FASCINERENDE. For hva er egentlig snørr for noe? Har det en funksjon? Hvorfor har det så mange forskjellige spennende farger og konsistenser? Og ikke minst: hvor i all verden kommer det fra??! Jeg slo opp i leksikon. Ingen treff. Neivel. Norsk ordbok har svaret: det korrekte ordet er visstnok ikke snørr, men snarere neseslim. Ok, det forklarer sikkert saken. Tilbake til leksikon. Nei. Ikke noe neseslim heller. Det synes jeg ærlig talt er litt snobbete. Men greit nok, Wikipedia kommer iallfall til unnsetning. Altså:

Snørr (i Hordaland ofte kalt snott) er en blanding av vann, proteiner, enkle sukkerarter og bakteriedrepende stoffer som produseres av slimhinnene i nesa. Ordene snørr, som stammer fra norrønt, og snott, som er noe nyere, henger etymologisk sammen med snuse og snyte. Snørr er altså det man snyter ut, det vil si neseslim. Videre kan Wikipedia fortelle at snørr faktisk har en funksjon; det er nemlig en del av immunforsvaret, og har som oppgave å fange støv, bakterier, pollen, virus etc slik at rakkerungene ikke følger med lufta ned i lungene når vi puster. Snørret sitter fast på små flimmerhår som nesa er full av (jeg vil mene at noen er mer rikelig utstyrt enn andre), slik at det ikke følger med ned i lungene. "Etterhvert vil snørret tørke inn rundt partiklene som det har fanget, og blir til det vi kaller en "buse", "busemann" eller "bøbb" (eller "boogeyman", som Mira kaller det). "Når vi snyter oss tar snørret med seg forurensningen ut av nesa. Noen ganger ordner kroppen dette selv ved å lage et nys. Da kan snørr og luft bli slynget ut av nesa med en hastighet på over 100 km/t. På denne måten renses luftfilteret vårt. (Jeg kan opplyse alle interesserte om at luftfilteret mitt blir uvanlig godt renset for tiden). Snørr er vanligvis blankt og fargeløst som vann, men litt tykkere. Når vi blir forkjølet produserer slimhinnene ekstra mye blankt snørr, og vi opplever at nesa renner. Dersom snørret er gult eller grønt kan det skyldes en infeksjonstilstand." Takk, Wikipedia, for nyttig informasjon og for freidig bruk av folkelige ord.

Håper du fikk mye ut av dette! Og husk: vær glad i snørret ditt. Ta godt vare på det, det er nemlig med på å holde deg frisk! Nå må jeg gå og snyte meg.