Støv suger ikke poser!

Nei, nei og atter nei! Jeg blir så oppgitt over at butikker driver vranglære som dette i full offentlighet. Hvor mange ganger skal jeg være nødt til å forklare folk hvordan en støvsuger virker?! Henviser til gårsdagens innlegg (ja gårsdagens, bare se bort ifra at det står 2008 istedenfor 2009 i datofeltet) og siterer: "En støvsuger er en husholdningsmaskin som vha en pumpe lager et kraftig undertrykk i et rør og suger luft med støv og bøss gjennom et munnstykke og en slange, inn i en pose hvor partiklene blir liggende igjen". Det er altså støvet som skal i posen, ikke posen som skal i støvet, slik skiltet på bildet over indikerer. Noen kunne helt klart trenge å studere et par semestre ved vaktmesterskolen.

NA(i)V frustrasjon formulert i én (imponerende lang) setning:

Jeg tok en tur innom NAV i dag for å ”ordne ting og tang”, og i likhet med de fleste andre kommunale institusjoner med respekt for seg selv blir man også her først henvist til et relativt stort venterom skråstrek jobbsøkingsavdeling (hurra for åpent landskap) hvor man skal tilbringe de første kvarterene (jeg skriver kvarterene i flertall, for det er vanligvis minst tre av dem) av sin besøkstid, før det blir ens tur til å riste løs stivheten i kroppen og ta turen fram til den lille, lave stolen som er plassert foran bordet som saksbehandleren sitter ved i sin (av en eller annen grunn – antakelig for å markere revir eller for vise hvem som har makten i dette rommet) atskillig høyere stol og legge fram tingenes tilstand mens man med noe urolig sinn registrerer førti par utålmodige øyne som stirrer en i nakken med blikk som tydelig signaliserer budskap av typen ”snakk nå litt fortere da menneske, det blir jo aldri min tur hvis du skal stotre på den måten”; og mens jeg satt der apatisk med ristende bein i den friskgrønne IKEA-produserte venteromstolen med en krøllete og stadig fuktigere kølapp i hånda og ventet på at tallet på køboksen i taket skulle stige fra noenogsytti til hundreogto, gikk det plutselig opp for meg at ørene mine var i full ferd med å bli voldtatt av lyder av et kaliber langt verre enn den støtvise technodiskanten fra hodetelefonene til gutten i nabostolen; det viste seg nemlig at for å overdøve den anspente stemningen i venterommet – subbelydene fra rastløse køgjengere, raslingen fra gårsdagens fillete aviser, den monotone duren og pipingen fra de mange datamaskinene og sukkingen fra de desperate jobbsøkerne som sitter ved dem, de illsinte skrikene fra barnevognene og de nybakte seksten år gamle bimbomødrenes tafatte og opplagt resultatløse dikking, har kommunen funnet det for godt å investere i et mer eller mindre (mest sannsynlig mindre) høyteknologisk musikkanlegg hvis høyttalere snedig nok er plassert rundt omkring i taket der de gulper ut (hold deg fast) panfløytebaserte instrumentalversjoner av forhenværende og for lengst oppbrukte popballader fra tidlig 90-tall; rett og slett kvalmende og høyst ondskapsfull telefonpausemusikk satt i system, man kan ende opp som psykiatrisk tilfelle av atskillig mindre, og hvis det er i dette galskapens rom at samfunnets mange arbeidssøkende borgere tilbringer ukedagene sine, har jeg virkelig full forståelse for at det fortsatt er 47 296 personer som er registrert som arbeidsledige ved NAV arbeid, jeg mener – det ville være en bragd av dimensjoner dersom man fortsatt var arbeidsfør etter en hel dag på NAV!

Vårstemning på Karljohansvern

Jeg er så fornøyd med at foreldrene mine kjøpte hus på Karljohansvern i fjor! Kan ikke forestille meg et mer idyllisk sted å tilbringe våren. Har vært endel på besøk i det siste, for å si det sånn. Bilde 1: magnoliatreet, 2: mer magnolia (legg merke til de fantastisk møkkete lukefingrene), 3: Pappa-puddelfrisør, 4: utsikt fra hagen. Pappa fyller forresten femti i dag (gratulerer!), derfor er jeg egentlig opptatt med å spikke tale og forberede quiz til Den Store Festen i morgen (og med å øve cello, så klart. Det blir jo ingen stor fest i vår familie dersom den ikke inneholder minst fire av følgende musikkinnslag: fiolin, flygel, cello, korsang og allsang). Beklager kort og kjedelig oppdatering; kommer plutselig sterkere tilbake!

The Return Of The Devilship!

Faenskapet er tilbake! Og det på selveste påskedag.

- Hva er det?, tenker jeg. - En pinne? En liten kvist som sitter fast der på skapdøra?

Å nei. Det er nok ingen pinne. Det er en møll. Og ikke en hvilken som helst møll; Det er en melmøll. Dette vet jeg fordi jeg senest i går fikk se bilder av melmøll fra min bror Konditoren som har lært om skadedyr på skolen. Rett før middag (så klart) bladde han opp i den store bakerboka for å finne ut hva slags larver det var som gjestet matskapet vårt tidligere i vår. Og vi kom fram til at det nok måtte være melmøllarver. Larvene våre liknet de som var avbildet i boka og det er også nokså sannsynlig at de har kommet inn i skapet vårt via en melpose. Men det er bare det at vi kastet jo all mat, vi vasket og desinfiserte alle flater, vi teipet igjen alle kriker og kroker med solid og seig gaffa, for f***! Så hvorfor i h****** er de tilbake nå?!

Jeg var i kirken i dag. Presten talte om det store underet Oppstandelsen. Og på finurlig vis greide han å svinge temaet inn på larver; Den lille larven som sakte og tungt kryper rundt før den ligger i dvale i en puppe for tilslutt å gjenoppstå som en fri og vakker sommerfugl. Presten gledet seg tydeligvis over dette bildet. Jeg for min del satt fornøyd og gned meg i hendene mens jeg tenkte på alle larvene vi myrdet før de rakk å oppnå sommerfuglstatus, og som etter min naive innbilning brant i helvete, hardt og lenge. Nå viser det seg altså at de ikke var riktig så forduftet som jeg hadde håpet...

Jeg kan takle en møll. For all del. Jeg kan til og med takle fem møll, som var antallet møll jeg fant da jeg gikk matskapet nærmere etter i sømmene. Jeg kan takle dem. Men det jeg ikke kan takle er tanken på at disse fem møllene har vært fem feite larver. Som tydeligvis har befunnet seg i matskapet vårt hele tiden uten at vi har vært klar over det. Jeg har sjekket skapet hver eneste dag, men har ikke sett en eneste larvefaen. Fatter ikke hvor de har vært. Jeg er glad jeg fortsatt er så paranoid etter forrige larveinvasjon at jeg må endevende frokostblandingen på skjea før jeg tør å spise den. Jeg er dermed ganske sikker på at jeg ikke har fått i meg noen utilsiktede ekstra proteiner…

Jeg beklager så mye, Christine. Skal jeg kaste knekkebrødene dine?

Trøkkleif ?

Noen har funnet det for godt å starte opp et lite neglforetak i Horten. Jeg vandrer forbi den lille salongen nesten hver dag og blir like forvirra hver gang jeg får øye på skiltet de har i vinduet. For hva er det egentlig de forsøker å formidle med denne teksten? Kanskje jeg hadde skjønt det dersom jeg visste noe om neglbransjen og hva de styrer med der, men mine kunnskaper om negler begrenser seg stort sett til å vite at de bør klippes når de nærmer seg tuppen av fingeren. Noen som kan hjelpe meg med å tyde det mystiske budskapet?

Månestjert og klareskinn, takk.

Dagen i dag ble stort sett tilbrakt bak snøfreseren og snøskuffa. Når jeg ikke var opptatt med å omplassere snøen, benyttet jeg tiden til å plukke opp gamle damer fra isen, og til å hjelpe dem som ikke allerede hadde kalva, over veien. Har gjort så mange gode gjerninger i dag at jeg kan ta meg fri fram til påske, minst. (Kan noen vær så snill å oppsummere kommareglene for meg? Jeg frrriiiiker ut).

"Ja, det er gøy å synge sammen i kor! Ja, det er gøy å sette toner til ord!" Denne sangen lærte vi i dag:

Kuvisa (altstemmen) "Norgje, Kronlin, Danmark, Høstlin, O a-di a o a-di do-a da-di o a-di a o a-di do-a da-di. Såmmår, Prøve, Kolle, Enge, Løve. Bm bm bm bm bm bm bm bm. Fargo, Gullgås og Hemros. O a-di a o a-di do-a da-di o a-di a o a-di do-a da-di. Dronning og Engelros, Valfru og Morlik, Julgås og Trinaros, Røsjlill og Bulin. Svana og Løkkgo og Løkkgås, Løkkbot, Beros, Brandros. O a o a o a o ros".

Jada, teksten er på norsk. Og i pausen ble det servert økologisk speltbanankake.

Det har snødd uten opphold hele dagen. Og det er stadig ingen tegn til månestjert og klareskinn. Man forbereder seg med andre ord på frokost kvart over fem i morra igjen (mer måking, altså). Tjohei!

Blogg, svette og tårer (...og snørr. Igjen)

Jeg registrerer at jeg med dette har omtalt det sjarmerende norske ordet snørr i hele tre poster på denne relativt nye bloggen. Det er ikke så rent lite imponerende. Og planen er å fortsette i denne gata. Influensaen har nemlig ankommet Horten! Halve byen ligger nede for telling med rennende neser og verkende kropper, og i skrivende stund er faktisk 100% av medlemmene i familien min mer og mindre sterkt redusert grunnet dette vinterfenomenet. Et vinterfenomen som slår seg ned i kalde og dårlig immunforsvarte kropper og som sprer om seg med feber, sår hals, ømme muskler, rennende øyne (av nyervervet erfaring kan jeg meddele at når øyet har skilt ut salt væske kontinuerlig i tre døgn i strekk, ser man ganske svinebanka ut. Huden rundt øyet sveller opp sånn at hele området liksom blir en stor klump som stikker ut av ansiktet og som og gir ordet øyeeple en ny mening. Det som skulle vært hvitt er ikke hvitt, men rødt, og der det skulle vært en fin, blå sirkel synes bare en liten strek...), tette bihuler, frysegrøss, svettetokter, slim, gørr og SNØRR - i bøtter! I løpet av noen feberhete dager har man snørra ut tre store kjøkkenruller, femten pakker Kleenex "med balsam", samt begynt å gå løs på dorullene. Men snørr trenger ikke å være så ekkelt. Det kan nesten være litt gøy! Og i alle fall er det FASCINERENDE. For hva er egentlig snørr for noe? Har det en funksjon? Hvorfor har det så mange forskjellige spennende farger og konsistenser? Og ikke minst: hvor i all verden kommer det fra??! Jeg slo opp i leksikon. Ingen treff. Neivel. Norsk ordbok har svaret: det korrekte ordet er visstnok ikke snørr, men snarere neseslim. Ok, det forklarer sikkert saken. Tilbake til leksikon. Nei. Ikke noe neseslim heller. Det synes jeg ærlig talt er litt snobbete. Men greit nok, Wikipedia kommer iallfall til unnsetning. Altså:

Snørr (i Hordaland ofte kalt snott) er en blanding av vann, proteiner, enkle sukkerarter og bakteriedrepende stoffer som produseres av slimhinnene i nesa. Ordene snørr, som stammer fra norrønt, og snott, som er noe nyere, henger etymologisk sammen med snuse og snyte. Snørr er altså det man snyter ut, det vil si neseslim. Videre kan Wikipedia fortelle at snørr faktisk har en funksjon; det er nemlig en del av immunforsvaret, og har som oppgave å fange støv, bakterier, pollen, virus etc slik at rakkerungene ikke følger med lufta ned i lungene når vi puster. Snørret sitter fast på små flimmerhår som nesa er full av (jeg vil mene at noen er mer rikelig utstyrt enn andre), slik at det ikke følger med ned i lungene. "Etterhvert vil snørret tørke inn rundt partiklene som det har fanget, og blir til det vi kaller en "buse", "busemann" eller "bøbb" (eller "boogeyman", som Mira kaller det). "Når vi snyter oss tar snørret med seg forurensningen ut av nesa. Noen ganger ordner kroppen dette selv ved å lage et nys. Da kan snørr og luft bli slynget ut av nesa med en hastighet på over 100 km/t. På denne måten renses luftfilteret vårt. (Jeg kan opplyse alle interesserte om at luftfilteret mitt blir uvanlig godt renset for tiden). Snørr er vanligvis blankt og fargeløst som vann, men litt tykkere. Når vi blir forkjølet produserer slimhinnene ekstra mye blankt snørr, og vi opplever at nesa renner. Dersom snørret er gult eller grønt kan det skyldes en infeksjonstilstand." Takk, Wikipedia, for nyttig informasjon og for freidig bruk av folkelige ord.

Håper du fikk mye ut av dette! Og husk: vær glad i snørret ditt. Ta godt vare på det, det er nemlig med på å holde deg frisk! Nå må jeg gå og snyte meg.

Vær!

Sjekk ut linken! http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1601205.ece Syns det er moro å ha Per på besøk, jeg! Gikk tur i Horten i dag. Veltede søppelkasser, sykler og nedblåste greiner lå strødd rundtomkring overalt. Heftig og begeistret! :-D