Litt snøskuffa...

Gah, plutselig er det masse våt snø der ute. Viser til henrykt og vinteroptimistisk post fra 6. desember og innrømmer at jeg i dag er mer skuffa over snøen enn jeg higer etter snø i skuffa. Skeptisk til å stå opp halv seks i morgen tidlig for å titte nervøst ut av vinduet og muligens konstatere at min tid under den varme dyna er omme og at jeg blir nødt til å kave meg opp og ut, grave meg fram til porten, miste nøkkelknippet i snøen, lirke av meg vottene og føle meg fram til nøklene, banne mye, omsider finne nøklene, lirke på meg vottene igjen, dirke opp hengelåsen på garasjen, prøve å finne lysbryteren, ikke finne lysbryteren og dermed famle meg bort til snøfreseren i stummende mørke, snuble over vedkubber på avveie, kløne meg ut av garasjen med det tunge, digre droget, slå skinnleggen inn i metallet fordi jeg er trøtt og ikke har styr og orden på lemmene mine ennå, dra og dra i snora med kalde og stive fingre for å få start på monsteret for så å ta fatt på fonnene sånn at de 9 av 20 barna som ikke er satt ut av spill pga feber og snørr kan kjøres helt fram til porten og leveres i barnehagen kvart på syv. Men så gleder jeg meg litt også, da... Jeg mener; SNØØØØØØØ!!! :-D