Støv suger

Det er mange ting man skal lære på vaktmesterskolen. For tiden studerer jeg boka ”Renhold”, der seks A4-sider er tilegnet støvsugeren og retningslinjer for bruk av denne. Jeg vil gjerne dele med dere noe av det nyttige jeg lærer. Har også tilføyd noen oppklarende kommentarer til de ulike punktene. Altså:

Retningslinjer for støvsuging:

1. Gjør støvsugeren klar til bruk. Dette punktet er faktisk av helt avgjørende betydning. Og glem ikke å kople apparatet til en ekstern strømkilde (sett i kontakten).
2. Kontroller at støvposen er satt inn og at den ikke er for full. For at støvsugeøkten skal bli mest mulig hensiktsmessig, bør heller ikke den som skal benytte støvsugeren være for full.
3. Begynn støvsugingen innerst i rommet. Hold den ene hånden like over tilkoplingen til støvsugerrøret og før munnstykket over golvet i så rette tak som mulig. Munnstykket føres bare én gang fram og tilbake i samme bane. Hold med den andre hånden omtrent midt på slangen slik at den løper bak ryggen. Før støvsugeren over golvet med denne hånden. Støvsuging er definitivt mer komplisert enn man skulle tro. Jeg vil anbefale å studere dette punktet nøye, helst flere ganger. Utarbeid gjerne detaljerte arbeidsskisser på papir eller pc for å enklere kunne visualisere nøyaktig hvor hånden skal holdes og hvordan munnstykket skal føres over gulvet. Det kan være lurt å tørrtrene med støvsugeren noen ganger før man går til det drastiske steget å starte motoren.
4. Ikke arbeid for raskt. ”Raste, ikke haste!” er nøkkelen her. Husk tilstrekkelig antall kaffepauser med jevne mellomrom. Kaffepausene er helt essensielle i vaktmesterfaget.
5. Arbeid med avslappete skuldre og rett rygg. Hold røret med én hånd. For all del ikke med to hender.
6. Skill støvsuger og tilbehør fra hverandre når støvsugingen er ferdig. Da unngår du at de blir uvenner.
7. Tøm støvbeholderen ofte – den må ikke bli mer enn halvfull. Denne prosedyren kan med fordel gjøres i forbindelse med kaffepausene. Jeg anbefaler dessuten at man utarbeider et internkontrollsystem der man med dato og signatur dokumenterer på et skjema at, når og av hvem tømmingen er blitt utført. (Man bør alltid benytte enhver mulig og umulig anledning til å skrive diverse dokumentasjon på diverse skjemaer som kan oppbevares i diverse permer på diverse kontorer. Dette lærte jeg i faget "Internkontrollsystemer", samt i "Rapporter og notater").

Tilleggsinformasjon: ”En støvsuger er en husholdningsmaskin som vha en pumpe lager et kraftig undertrykk i et rør og suger luft med støv og bøss gjennom et munnstykke og en slange, inn i en pose hvor partiklene blir liggende igjen. Luften passerer gjennom de porøse veggene i posen og videre gjennom ulike typer filtre, hvor de fineste støvpartiklene blir fjernet. Til slutt blåser lufta ut gjennom bakenden eller toppen av støvsugeren, avhengig av designet.” Kilde: Wikipedia.

Du kan lære mer om støvsugere her.

Ørkenblogg?

I sterk motsetning til verden forøvrig (les: østlandet), er denne bloggen for tiden preget av total tørke. Det kan man forsåvidt mene hva man vil om, men jeg har i hvert fall rukket å opparbeide en viss nervøsitet rundt det å poste et nytt innlegg. Jeg har rett og slett glemt hvordan man blogger! Og jeg skylder IKKE på Facebook. Rett og slett. Jeg skylder (noe upassende, jeg registrerer det) på sommer og sol! Siden sist har jeg nemlig avviklet årets sommerferie, vært på kanotur til Femunden (grunnet en aldri så liten fonetisk misforståelse leide man kano på Femunden (som er 6,5 timer med bil fra Horten) i steden for på Velmunden, som er betydelig nærmere i avstand. Litt komisk å kjøre over tretten timer i bil for å plaske litt rundt i en kano en lørdagsettermiddag, men akk, så moro!), hengt i Oslo, opplevd diverse supre konserter og avlagt vaktmesterskoleeksamen del 1. Nå er jeg tilbake på jobb igjen og ser fram til å leke maler og anleggsgartner den kommende uka.

Jeg ønsker meg fluesmekker til jul.

Jeg var lei av larver, nå er jeg lei av melmøll. Det er møll overalt. Jeg kverker én etter én med en gammel avis som begynner å bli temmelig seig og brun av møllblod. Skulle tro bestanden snart var utryddet, men på uforklarlig vis dukker det stadig opp nye. Vurderer faktisk å bytte navn til Ingeborg Melmøllmoser. Heldigvis er ingen flere larver oppdaget. Men jeg er allikevel ikke trygg på at de er borte, og derfor er all maten i matskapet sirlig pakket inn i gjennomsiktige fryseposer med strikk rundt. Det er upraktisk, men det gir i det minste litt trygghet.

Overfor de av dere som begynner å bli lei av å lese om larveleven og møllmareritt, beklager jeg. Det er ikke til å komme bort fra at det opptar meg en del for tiden. Jeg er heller ikke ferdig med finger-i-døra-prosjektet, hvis noen trodde det, og kommer til å poste i hvert fall ett bilde til av blåneglen før jeg lar det gå. Har nemlig til min store fryd oppdaget at alt det nye neglmaterialet som vokser ut, er mørkeblått! Drømmen er selvfølgelig at hele neglen ender opp blå til slutt, men det vil tiden vise. Og den tar sin tid. I mellomtiden arrangerer jeg dugnad på jobben. Hjertelig velkommen alle sammen! Ta med rake, sol og godt humør og møt opp 7. eller 8. mai.

Rent plagiat av Ole Albrekt sin "Dagens morsomhet". Beklager det, men jeg ville ha dette bildet for meg selv... Hvorfor gjør NKI dette mot meg?! De skjønner vel at jeg får et anstrengt og skeptisk forhold til studiet deres når alle pensumbøkene jeg får servert har tre orddelingsfeil på forsiden? "Vakt mester skolen". Har de ved en feiltakelse forbyttet den ene i-en i mister med en e? Eller har de kanskje glemt en r i mestrer? Ikke vet jeg. Men nki Forlaget har kanskje en forklaring på det...

Forhudningspapp og andre rare ord med og uten upassende assosiasjoner

Det dukker stadig opp nye områder man skal tilegne seg kunnskaper på. Jeg holder for tiden på med en bok om materialkunnskap, og i løpet av bare noen få sider kom jeg over alle disse ordene som det er meningen at jeg skal lære hva betyr. Men umoden som jeg er, synes jeg det er mye morsommere å fnise av alle de barnslige assosiasjonene jeg får av ordene enn det er å pugge den egentlige betydningen av dem. Dessuten er mange av ordene veldig søte! De er morsomme å uttale. Og det er nesten som om de blir til et lite dikt når de står der på rekke under hverandre...:

• Forhudningspapp
• Laftevatt
• Stubbloft
• Klemlist
• Råstøp
• Ekspansjonsfuge
• Fugemørtel
• Fugeskum (vil tro disse fuge-ordene høres ekstra merkelige ut for deg, Hallgeir ;) )
• Svillelist
• Bunnsvill
• Glidesjikt
• Spunsepropp

Og så noen nye idéer til adjektivleken…:

• Rugjort
• Sementslammet
• Varmforsinket
• Armeringsskadet
• Doret

Det er forresten fritt fram for å spørre dersom dere lurer på betydningen av et ord eller sju! Jeg vil svare etter beste vaktmesterstudentevne! :)

Litt morgenfu(g)l...

Det snør, det snør, tiddelibom. Jeg tror jeg dør, tiddelibom. Må måke ferdig før halv sju. Tiddelibom og grøss og gru.

Frokost nå, tiddelibom, før jeg må gå, tiddelibom, og måke en parkeringsplass. Tiddelibom, jeg gjør det på trass.

Månestjert og klareskinn, takk.

Dagen i dag ble stort sett tilbrakt bak snøfreseren og snøskuffa. Når jeg ikke var opptatt med å omplassere snøen, benyttet jeg tiden til å plukke opp gamle damer fra isen, og til å hjelpe dem som ikke allerede hadde kalva, over veien. Har gjort så mange gode gjerninger i dag at jeg kan ta meg fri fram til påske, minst. (Kan noen vær så snill å oppsummere kommareglene for meg? Jeg frrriiiiker ut).

"Ja, det er gøy å synge sammen i kor! Ja, det er gøy å sette toner til ord!" Denne sangen lærte vi i dag:

Kuvisa (altstemmen) "Norgje, Kronlin, Danmark, Høstlin, O a-di a o a-di do-a da-di o a-di a o a-di do-a da-di. Såmmår, Prøve, Kolle, Enge, Løve. Bm bm bm bm bm bm bm bm. Fargo, Gullgås og Hemros. O a-di a o a-di do-a da-di o a-di a o a-di do-a da-di. Dronning og Engelros, Valfru og Morlik, Julgås og Trinaros, Røsjlill og Bulin. Svana og Løkkgo og Løkkgås, Løkkbot, Beros, Brandros. O a o a o a o ros".

Jada, teksten er på norsk. Og i pausen ble det servert økologisk speltbanankake.

Det har snødd uten opphold hele dagen. Og det er stadig ingen tegn til månestjert og klareskinn. Man forbereder seg med andre ord på frokost kvart over fem i morra igjen (mer måking, altså). Tjohei!

Litt snøskuffa...

Gah, plutselig er det masse våt snø der ute. Viser til henrykt og vinteroptimistisk post fra 6. desember og innrømmer at jeg i dag er mer skuffa over snøen enn jeg higer etter snø i skuffa. Skeptisk til å stå opp halv seks i morgen tidlig for å titte nervøst ut av vinduet og muligens konstatere at min tid under den varme dyna er omme og at jeg blir nødt til å kave meg opp og ut, grave meg fram til porten, miste nøkkelknippet i snøen, lirke av meg vottene og føle meg fram til nøklene, banne mye, omsider finne nøklene, lirke på meg vottene igjen, dirke opp hengelåsen på garasjen, prøve å finne lysbryteren, ikke finne lysbryteren og dermed famle meg bort til snøfreseren i stummende mørke, snuble over vedkubber på avveie, kløne meg ut av garasjen med det tunge, digre droget, slå skinnleggen inn i metallet fordi jeg er trøtt og ikke har styr og orden på lemmene mine ennå, dra og dra i snora med kalde og stive fingre for å få start på monsteret for så å ta fatt på fonnene sånn at de 9 av 20 barna som ikke er satt ut av spill pga feber og snørr kan kjøres helt fram til porten og leveres i barnehagen kvart på syv. Men så gleder jeg meg litt også, da... Jeg mener; SNØØØØØØØ!!! :-D

Heller snø i skuffa enn skuffa over snøen!

Jeg vet ikke om dere er klar over at det faktisk er meg dere kan takke og/eller klandre for at vi hittil har hatt en snøfri vinter? Det dreier seg om paraplyeffekten: Det er jo et velkjent fenomen at dersom det er utrygt for regn en dag og man dermed kjører på med fullt regnuhyre når man går ut – da kan man være sikker på at sola vil stråle fra skyfri himmel hele dagen. Og omvendt; dersom man satser på at været kommer til å holde seg bra og dermed lar paraply og sydvest bli liggende igjen hjemme - da kan man nesten garantere at regnet vil hølje ned så snart man er langt nok hjemmefra til at man ikke rekker å løpe tilbake for å ekvipere regntøy og redningsvest. Jeg fikk på mange måter en ilddåp da jeg i november i fjor begynte å arbeide som vaktmester. Som måkeansvarlig var jeg oppe halv seks dag etter dag etter dag for å måke før barnehagen starter kvart på sju. Så var det inn for å dusje og skifte klær, og så bar det ut igjen. Flere ganger om dagen, åtte dager i uka. Snøværet ga seg aldri, og så fort man var ferdig med en brøytekant, fyltes den opp igjen. Snøfreser? Nei, det har jeg ikke sett. Her måker vi for hånd. Skuffe og spa, det er bra. En parkeringsplass, to innkjørsler samt diverse gangveier. Skal si man fikk muskler den vinteren. I år ble det derimot bestemt at det skulle kjøpes inn en snøfreser. Og man slo i vei på stortromma og trådte til med et skikkelig machomonster av en snørydder. Helt ny og blankpolert, i fineste røde metallik. Så da var jo saken i grunn avgjort: en snøfri vinter i vente! Nå er snøfreseren trygt i havn i garasjen, og jeg har så smått begynt på bruksanvisningen... Dette har jeg lært til nå: Det er ikke tillatt med passasjerer (åh, så upraktisk!). Man må aldri sikte med snøutkasteren direkte mot barn (kjeeeedelig...!). Man må ikke stappe hånda inn i rotoren. Den kan kutte kroppsdeler. Vel, jeg har tro på dette. Egentlig så håper jeg på litt snø snart, for det klør i kroppen etter å få prøvd ut vidunderet! :)