Gikk lang tur langs stranda og i havna i dag og tok bilder. Lykkelige meg fikk nemlig digitalkamera til jul! :) Har ønsket meg det kjempelenge, men syntes ikke jeg kunne kjøpe meg et nytt kamera så lenge det gamle analoge fremdeles var i live. Heldigvis kom mamma og pappa meg til unnsetning. For det analoge kameraet mitt er udødelig! Jeg kjøpte det da jeg gikk i femte klasse, altså for over elleve år siden. Om jeg ikke husker helt feil kostet det fire hundre kroner (mye penger for en elleveåring...). Det hadde verken zoom eller andre fasiliteter, men det tok fine bilder. Har hatt kameraet med meg overalt, og det har til tider fått temmelig hard medfart. En gang var kameraet søkk vekk, og da fant jeg det igjen ute i hagen et halvt år senere. Der hadde det ligget i regn og i vind - men fremdeles var det i full vigør. Frustrerende... Så egentlig hadde jeg begynt å gi opp håpet om at det skulle bli ødelagt noen gang, sånn at jeg kunne kjøpe et digitalt et med god samvittighet.

Det stinker i grønne grener av tiss og uriiin i kveld...

Juletreet skal liksom lukte deilig granbar. Ikke urin! Situasjonen er den at jeg passer Balder i jula; familiens nest eldste kongepuddel, som stort sett ter seg som om han var den yngste. For noen minutter siden var jeg ute i hagen og hentet den nyinnkjøpte grana. Jeg sagde av den nederste delen av stammen og dro treet inn i stua. Kuttet av toppen (synes det ser så pent ut når treet har plass til stjerne øverst og ikke står bøyd under taket...) og stappet det ned i juletrefoten. Alt dette mens jeg ante julefred og ingen fare. Det var først da jeg bøyde meg ned og gravde nesa inn i grangrenene for å komme til juletrefoten at jeg begynte å fornemme en noe stram og gjenkjennende lukt. Og det var ikke duften av frisk gran, for å si det sånn! Mens treet lå ute i hagen har Balder tydeligvis funnet det for godt å markere på det. Jaja. Så eier han litt av juletreet og julen, han også. Det er jo for så vidt sjarmerende nok på en litt ekkel måte... Æret være røkelse!

Prima ballerina

Jeg kan jo ikke blogge nå. Jeg må pakke. Reiser til Praha kvart på syv i morgen tidlig. Men måtte bare skrive et lite innlegg under påskuddet om å poste et bilde av Ragnhildkusine (joda, that's her name!). Det er mange som sier at vi er så like, vi to. Det er virkelig et mysterium at noen kan mene det. Altså; nevn EN ting som likner bare litt...! Håret? Nei. Ansiktet? Nei. Kroppen? Nehehei! Smidigheten? Trokke det!! Vel. Jeg er uansett stolt av min kjære prima ballerina-kusine! :)