Heller snø i skuffa enn skuffa over snøen!
Jeg vet ikke om dere er klar over at det faktisk er meg dere kan takke og/eller klandre for at vi hittil har hatt en snøfri vinter?
Det dreier seg om paraplyeffekten: Det er jo et velkjent fenomen at dersom det er utrygt for regn en dag og man dermed kjører på med fullt regnuhyre når man går ut – da kan man være sikker på at sola vil stråle fra skyfri himmel hele dagen. Og omvendt; dersom man satser på at været kommer til å holde seg bra og dermed lar paraply og sydvest bli liggende igjen hjemme - da kan man nesten garantere at regnet vil hølje ned så snart man er langt nok hjemmefra til at man ikke rekker å løpe tilbake for å ekvipere regntøy og redningsvest.
Jeg fikk på mange måter en ilddåp da jeg i november i fjor begynte å arbeide som vaktmester. Som måkeansvarlig var jeg oppe halv seks dag etter dag etter dag for å måke før barnehagen starter kvart på sju. Så var det inn for å dusje og skifte klær, og så bar det ut igjen. Flere ganger om dagen, åtte dager i uka. Snøværet ga seg aldri, og så fort man var ferdig med en brøytekant, fyltes den opp igjen. Snøfreser? Nei, det har jeg ikke sett. Her måker vi for hånd. Skuffe og spa, det er bra. En parkeringsplass, to innkjørsler samt diverse gangveier. Skal si man fikk muskler den vinteren.
I år ble det derimot bestemt at det skulle kjøpes inn en snøfreser. Og man slo i vei på stortromma og trådte til med et skikkelig machomonster av en snørydder. Helt ny og blankpolert, i fineste røde metallik. Så da var jo saken i grunn avgjort: en snøfri vinter i vente!
Nå er snøfreseren trygt i havn i garasjen, og jeg har så smått begynt på bruksanvisningen... Dette har jeg lært til nå:
Det er ikke tillatt med passasjerer (åh, så upraktisk!).
Man må aldri sikte med snøutkasteren direkte mot barn (kjeeeedelig...!).
Man må ikke stappe hånda inn i rotoren. Den kan kutte kroppsdeler.
Vel, jeg har tro på dette. Egentlig så håper jeg på litt snø snart, for det klør i kroppen etter å få prøvd ut vidunderet! :)
Jeg vet ikke om dere er klar over at det faktisk er meg dere kan takke og/eller klandre for at vi hittil har hatt en snøfri vinter?
Det dreier seg om paraplyeffekten: Det er jo et velkjent fenomen at dersom det er utrygt for regn en dag og man dermed kjører på med fullt regnuhyre når man går ut – da kan man være sikker på at sola vil stråle fra skyfri himmel hele dagen. Og omvendt; dersom man satser på at været kommer til å holde seg bra og dermed lar paraply og sydvest bli liggende igjen hjemme - da kan man nesten garantere at regnet vil hølje ned så snart man er langt nok hjemmefra til at man ikke rekker å løpe tilbake for å ekvipere regntøy og redningsvest.
Jeg fikk på mange måter en ilddåp da jeg i november i fjor begynte å arbeide som vaktmester. Som måkeansvarlig var jeg oppe halv seks dag etter dag etter dag for å måke før barnehagen starter kvart på sju. Så var det inn for å dusje og skifte klær, og så bar det ut igjen. Flere ganger om dagen, åtte dager i uka. Snøværet ga seg aldri, og så fort man var ferdig med en brøytekant, fyltes den opp igjen. Snøfreser? Nei, det har jeg ikke sett. Her måker vi for hånd. Skuffe og spa, det er bra. En parkeringsplass, to innkjørsler samt diverse gangveier. Skal si man fikk muskler den vinteren.
I år ble det derimot bestemt at det skulle kjøpes inn en snøfreser. Og man slo i vei på stortromma og trådte til med et skikkelig machomonster av en snørydder. Helt ny og blankpolert, i fineste røde metallik. Så da var jo saken i grunn avgjort: en snøfri vinter i vente!
Nå er snøfreseren trygt i havn i garasjen, og jeg har så smått begynt på bruksanvisningen... Dette har jeg lært til nå:
Det er ikke tillatt med passasjerer (åh, så upraktisk!).
Man må aldri sikte med snøutkasteren direkte mot barn (kjeeeedelig...!).
Man må ikke stappe hånda inn i rotoren. Den kan kutte kroppsdeler.
Vel, jeg har tro på dette. Egentlig så håper jeg på litt snø snart, for det klør i kroppen etter å få prøvd ut vidunderet! :)
4 kommentarer:
Hoho, for en fantastisk blogg du har, Ingeborg. At jeg ikke har funnet veien hit før.
Vel, takk som byr! Hyggelig at du stikker innom! :)
jeg si at jeg synes bilde du har på profilen er fantastisk. Like gøy å se det hver gang. :)
Vi burde fått låne snøfresern av naboen den vinteren vi bodde sammen på holmen! Da hadde måkinga gått litt fortere. Jeg tror egnetlig han ikke vil låne den bort, for i fjor gjorde han alt alene ;)
Hehe, nei det kan nok tenkes:) Han var litt gjerrig på den der snøfreseren sin. Og gressklipperen også, forsåvidt.
Yes, veldig fornøyd med det bildet. En kloning av Trond Viggo Torgersens "Vaktmestern" og meg. Dersom vi fikk barn sammen, ville altså dette ha blitt resultatet. Jeg erklærer herved at jeg aldri skal ha barn med Trond Viggo. Det ligger simpelthen ikke i planene.
Legg inn en kommentar