Det er fingern sin, det!

Grunnet ”intense” eksamens”forberedelser”, har jeg nå endelig ”tid” til å poste et nytt innlegg her! Aldri så galt at det ikke er godt for noe... Jeg har, til min hvinende fryd, oppdaget en ny funksjon ved kameraet mitt. Denne heter digital makro og ved riktig bruk tillater den en grotesk nærhet til motivet. Har dermed fått tatt nok et yndig bilde av min store stolthet Blåneglen (jmf.: Latterlig hoven finger og Se min finger, den er blå som...). En stund trodde jeg jo at den ville falle av, men det har den altså ikke gjort. Derimot har det begynt å poppe fram en ny negl – under blånegelen! I skrivende stund har jeg altså ti fingre (stadig – i hvert fall så lenge jeg holder god avstand til en viss pianokrakk) og elleve negler. Ikke verst. (Det gjennomsiktige verdenskartet som kan skimtes midt på neglen er forresten bare rester etter litt gammel neglelakk. Prøvde nemlig å pynte den opp litt, men det førte ikke til den helt store forbedringen...).