Støv suger ikke poser!

Nei, nei og atter nei! Jeg blir så oppgitt over at butikker driver vranglære som dette i full offentlighet. Hvor mange ganger skal jeg være nødt til å forklare folk hvordan en støvsuger virker?! Henviser til gårsdagens innlegg (ja gårsdagens, bare se bort ifra at det står 2008 istedenfor 2009 i datofeltet) og siterer: "En støvsuger er en husholdningsmaskin som vha en pumpe lager et kraftig undertrykk i et rør og suger luft med støv og bøss gjennom et munnstykke og en slange, inn i en pose hvor partiklene blir liggende igjen". Det er altså støvet som skal i posen, ikke posen som skal i støvet, slik skiltet på bildet over indikerer. Noen kunne helt klart trenge å studere et par semestre ved vaktmesterskolen.

Støv suger

Det er mange ting man skal lære på vaktmesterskolen. For tiden studerer jeg boka ”Renhold”, der seks A4-sider er tilegnet støvsugeren og retningslinjer for bruk av denne. Jeg vil gjerne dele med dere noe av det nyttige jeg lærer. Har også tilføyd noen oppklarende kommentarer til de ulike punktene. Altså:

Retningslinjer for støvsuging:

1. Gjør støvsugeren klar til bruk. Dette punktet er faktisk av helt avgjørende betydning. Og glem ikke å kople apparatet til en ekstern strømkilde (sett i kontakten).
2. Kontroller at støvposen er satt inn og at den ikke er for full. For at støvsugeøkten skal bli mest mulig hensiktsmessig, bør heller ikke den som skal benytte støvsugeren være for full.
3. Begynn støvsugingen innerst i rommet. Hold den ene hånden like over tilkoplingen til støvsugerrøret og før munnstykket over golvet i så rette tak som mulig. Munnstykket føres bare én gang fram og tilbake i samme bane. Hold med den andre hånden omtrent midt på slangen slik at den løper bak ryggen. Før støvsugeren over golvet med denne hånden. Støvsuging er definitivt mer komplisert enn man skulle tro. Jeg vil anbefale å studere dette punktet nøye, helst flere ganger. Utarbeid gjerne detaljerte arbeidsskisser på papir eller pc for å enklere kunne visualisere nøyaktig hvor hånden skal holdes og hvordan munnstykket skal føres over gulvet. Det kan være lurt å tørrtrene med støvsugeren noen ganger før man går til det drastiske steget å starte motoren.
4. Ikke arbeid for raskt. ”Raste, ikke haste!” er nøkkelen her. Husk tilstrekkelig antall kaffepauser med jevne mellomrom. Kaffepausene er helt essensielle i vaktmesterfaget.
5. Arbeid med avslappete skuldre og rett rygg. Hold røret med én hånd. For all del ikke med to hender.
6. Skill støvsuger og tilbehør fra hverandre når støvsugingen er ferdig. Da unngår du at de blir uvenner.
7. Tøm støvbeholderen ofte – den må ikke bli mer enn halvfull. Denne prosedyren kan med fordel gjøres i forbindelse med kaffepausene. Jeg anbefaler dessuten at man utarbeider et internkontrollsystem der man med dato og signatur dokumenterer på et skjema at, når og av hvem tømmingen er blitt utført. (Man bør alltid benytte enhver mulig og umulig anledning til å skrive diverse dokumentasjon på diverse skjemaer som kan oppbevares i diverse permer på diverse kontorer. Dette lærte jeg i faget "Internkontrollsystemer", samt i "Rapporter og notater").

Tilleggsinformasjon: ”En støvsuger er en husholdningsmaskin som vha en pumpe lager et kraftig undertrykk i et rør og suger luft med støv og bøss gjennom et munnstykke og en slange, inn i en pose hvor partiklene blir liggende igjen. Luften passerer gjennom de porøse veggene i posen og videre gjennom ulike typer filtre, hvor de fineste støvpartiklene blir fjernet. Til slutt blåser lufta ut gjennom bakenden eller toppen av støvsugeren, avhengig av designet.” Kilde: Wikipedia.

Du kan lære mer om støvsugere her.

Du behöver inte heta Rolf för att spela minigolf

Takk og lov at noen endelig hadde vett til å ta på seg ansvaret for å opplyse verden om dette. Jeg går ut ifra at det ikke har hatt så rent liten betydning for samfunnet generelt, og især for samfunnet i Göteborg, som var byen jeg befant meg i da jeg i sommer kom til å snuble over dette skiltet (bokstavelig talt). Tankene mine går til alle de fortvilte Tommy-ene, Jöran-ene og Anna-ene som etter årevis med fruktansvärd lengtan etter att få spela minigolf endelig får veta att de får! Denne kvikke og livsbejaende sporten er heretter ikke lenger forbeholdt pappas grandonkel Rolf i Amerika eller Rolf-Inge i parallellklassen på skolen. Nå får alle lov til å spille minigolf - samme hva slags fornavn man ble belemret med ved dåpen.

Minigolf er ikke helt min greie. Eller golf sånn rent generelt, egentlig. Riktignok kjører jeg Golf, og jeg har utrolig nok jobbet som greenkeeper på en golfbane i hele to måneder, men golfere har jeg ikke hatt så mye befatning med hittil i mitt relativt korte liv. Jeg kjenner kun to eksemplarer av arten. Og begge heter (naturlig nok) Rolf. Jeg har dermed ingen problemer med å se aktualiteten av denne informasjonskampanjen. Og kanskje er det på høy tid å adoptere den til Norge? Jeg funderer på om reklamebyrået som ble hyret inn til dette prosjektet muligens kan være det samme byrået som i 2004 gulpet opp det snedige slagordet Knark är bajs som med rosa og lilla meterhøye bokstaver pyntet opp rutebussene i samme by. Vel. Om vi mot formodning skulle bli så heldig stilt her til lands at noen ildsjeler ser viktigheten av å kopiere en slik kampanje, så må jeg innrømme at jeg har mine tvil om hvorvidt norske reklamebyråer vil være i stand til å komme opp med et like fengende slagord. For norske reklamestunts begrenser seg tross alt til setninger som Hekta på fiske – ikke på dop! og andre...øhm..."liknende" slagord som, vel, let’s face it; har forsvinnende liten appell til folk flest. Dette blogginlegget blir dermed mitt beskjedne bidrag i kampen om å rekruttere nye minigolfere. I tillegg til å være et (hipp hipp hurra!) jubileumsblogginnlegg etter nøyaktig seks måneders skrivetørke, og startskuddet til en ny og hektisk bloggehverdag!

* reklame * reklame * reklame * reklame *

Beautiful drowning spiller på Skuret i Oslo førstkommende fredag. Kom og hør! :)

Tanntrøbbel og generell kløning

Dagens "glad-sak" på NRK-nyhetene i går kveld (du vet, den lille positive oppkvikkeren helt på slutten av sendingen som bestandig får nyhetsankerne til å smile fårete og som på en litt arrogant måte liksom skal lette opp stemningen igjen og rettferdiggjøre all den krigen og elendigheten som har dominert absolutt hele nyhetssendingen), dreide seg om en australsk rugbyspiller som etter et kraftig og tydeligvis uoversiktlig sammenstøt med en motstander endte opp med en fremmed tann innsydd i panna. Dette førte til at jeg (uten sammenlikning for øvrig) kom til å tenke på den gangen jeg løp rett på ei jente da vi lekte sisten i skolegården. I dette tilfellet ble riktignok ikke tanna sittende fast i panna hennes, men den (eller de – fortennene mine) produserte noen durabelige merker som i flere dager var et særdeles synlig bevis for det kraftige sammenstøtet (og som røpte at innehaveren hadde temmelig skjeve tenner). Jeg husker jeg måtte stå bøyd over kummen på lærerværelset mens blodet rant i strie strømmer. Jeg hadde visst bitt hull tvers gjennom underleppa og fikk etter et besøk hos legen instruks om å leve på en diett bestående av is og gele; en medisin jeg som niåring hadde en utelukkende positiv innstilling til. Med en slik behandling gjorde det ikke lenger så mye at ansiktet mitt så ut som et krater. Tennene ble for øvrig værende på sin faste plass i gommen, i motsetning til den gangen da jeg fant det for godt å skli på sklia på lekeplassen med hodet først og landet med et brak i grusen. Jeg var særdeles sjenert som barn og turte derfor ikke å fortelle til noen at jeg hadde slått meg og at litt av fortanna på mystisk vis hadde forsvunnet. Omsider kom det allikevel unektelig fram i lyset, og nok et tannlegebesøk gjorde seg gjeldende.

Dette skjedde da jeg var liten. Tann- og munnhistoriene mine kan derfor elegant bortforklares med barnlig lek og uvørenhet. Hadde det bare stoppet der…

Da jeg var femten fikk jeg nemlig mine første rulleskøyter. Jeg vet ikke hva pappa tenkte da han kjøpte dem til meg; om han så på det som en smart idé, eller om han bare fortrengte den indre vissheten om at dette umulig kunne gå bra. Uansett hvilke tanker som var (eller snarere ikke var) i omløp i hodet hans; det gikk som det måtte. Vel utstyrt med både knebeskyttere, albuebeskyttere, håndleddsbeskyttere og hjelm (jeg manglet vel strengt tatt bare blinkende røde lys og redningsvest), sto jeg så stille jeg kunne mens jeg vaklende forsøkte å fordele kroppsvekten min på de åtte bittesmå gummihjulene uten å velte. Men det var selvfølgelig nettopp det jeg gjorde. Uten å ha beveget meg bortover veien så mye som en halv meter engang. Jeg skulle nemlig bare bøye meg ned for å feste en spenne på den ene rulleskøyta. Som i sakte film lente jeg meg framover med armene foran meg og med ben rette og stive som stokker. Hjulene lettet fra bakken og ansiktet dundret mot asfalten. Jeg tok meg selvfølgelig ikke for med hendene – gud forby at jeg skulle skrape opp de fine, nye håndleddsbeskytterne. Isteden var det fortennene som igjen måtte ta støyten. Ikke den samme tanna som jeg knakk etter nesegrusepisoden, men de to ved siden av. Takk og pris for tannleger og hvit tann-look-alike-plast!

Her om dagen løsnet det et lite skall bak den ene av plasttennene, denne gangen uten at jeg hadde foretatt meg noe som helst uforsiktig eller klønete (i hvert fall ikke så vidt jeg kan erindre). Tannlegen kunne berette at dette ikke var særlig uventet, og han ga meg heller dystre utsikter hva angår holdbarheten til de fine plasttennene mine. Før eller siden kommer de nemlig til å løsne, og da står jeg der, tannlaus og fæl. Jeg biter tennene sammen og satser på at dette ikke skjer under fotoseansen i mitt eget bryllup eller noe sånt. Oddsene for det er vel heller små, vil jeg tro. Skjønt oddsene for at jeg innen den tid (det eventuelle bryllupet altså) har slått ut eller knekt tennene på annen måte, er noe større.

Tre

Ny liste fra Ithil! :) Tre jobber jeg har hatt i mitt liv: Vaktmester, kirkegårdsarbeider, cellist. Tre steder jeg har bodd: Horten, Gjøvik, Oslo. Tre steder jeg har feriert: Venezia, Firenze, Barcelona. Tre av mine favorittretter: Grillet laks, taco, pannekaker. Tre steder jeg skulle likt å ha vært nå: Svalbard, California, Venezia. Tre personer jeg tror kommer til å svare på dette: Eline, Ragnhild, Ingeborg.

Ørkenblogg?

I sterk motsetning til verden forøvrig (les: østlandet), er denne bloggen for tiden preget av total tørke. Det kan man forsåvidt mene hva man vil om, men jeg har i hvert fall rukket å opparbeide en viss nervøsitet rundt det å poste et nytt innlegg. Jeg har rett og slett glemt hvordan man blogger! Og jeg skylder IKKE på Facebook. Rett og slett. Jeg skylder (noe upassende, jeg registrerer det) på sommer og sol! Siden sist har jeg nemlig avviklet årets sommerferie, vært på kanotur til Femunden (grunnet en aldri så liten fonetisk misforståelse leide man kano på Femunden (som er 6,5 timer med bil fra Horten) i steden for på Velmunden, som er betydelig nærmere i avstand. Litt komisk å kjøre over tretten timer i bil for å plaske litt rundt i en kano en lørdagsettermiddag, men akk, så moro!), hengt i Oslo, opplevd diverse supre konserter og avlagt vaktmesterskoleeksamen del 1. Nå er jeg tilbake på jobb igjen og ser fram til å leke maler og anleggsgartner den kommende uka.

GOD SOMMER!

La humla suse, la sola skinne og la hjertet smelte...

NA(i)V frustrasjon formulert i én (imponerende lang) setning:

Jeg tok en tur innom NAV i dag for å ”ordne ting og tang”, og i likhet med de fleste andre kommunale institusjoner med respekt for seg selv blir man også her først henvist til et relativt stort venterom skråstrek jobbsøkingsavdeling (hurra for åpent landskap) hvor man skal tilbringe de første kvarterene (jeg skriver kvarterene i flertall, for det er vanligvis minst tre av dem) av sin besøkstid, før det blir ens tur til å riste løs stivheten i kroppen og ta turen fram til den lille, lave stolen som er plassert foran bordet som saksbehandleren sitter ved i sin (av en eller annen grunn – antakelig for å markere revir eller for vise hvem som har makten i dette rommet) atskillig høyere stol og legge fram tingenes tilstand mens man med noe urolig sinn registrerer førti par utålmodige øyne som stirrer en i nakken med blikk som tydelig signaliserer budskap av typen ”snakk nå litt fortere da menneske, det blir jo aldri min tur hvis du skal stotre på den måten”; og mens jeg satt der apatisk med ristende bein i den friskgrønne IKEA-produserte venteromstolen med en krøllete og stadig fuktigere kølapp i hånda og ventet på at tallet på køboksen i taket skulle stige fra noenogsytti til hundreogto, gikk det plutselig opp for meg at ørene mine var i full ferd med å bli voldtatt av lyder av et kaliber langt verre enn den støtvise technodiskanten fra hodetelefonene til gutten i nabostolen; det viste seg nemlig at for å overdøve den anspente stemningen i venterommet – subbelydene fra rastløse køgjengere, raslingen fra gårsdagens fillete aviser, den monotone duren og pipingen fra de mange datamaskinene og sukkingen fra de desperate jobbsøkerne som sitter ved dem, de illsinte skrikene fra barnevognene og de nybakte seksten år gamle bimbomødrenes tafatte og opplagt resultatløse dikking, har kommunen funnet det for godt å investere i et mer eller mindre (mest sannsynlig mindre) høyteknologisk musikkanlegg hvis høyttalere snedig nok er plassert rundt omkring i taket der de gulper ut (hold deg fast) panfløytebaserte instrumentalversjoner av forhenværende og for lengst oppbrukte popballader fra tidlig 90-tall; rett og slett kvalmende og høyst ondskapsfull telefonpausemusikk satt i system, man kan ende opp som psykiatrisk tilfelle av atskillig mindre, og hvis det er i dette galskapens rom at samfunnets mange arbeidssøkende borgere tilbringer ukedagene sine, har jeg virkelig full forståelse for at det fortsatt er 47 296 personer som er registrert som arbeidsledige ved NAV arbeid, jeg mener – det ville være en bragd av dimensjoner dersom man fortsatt var arbeidsfør etter en hel dag på NAV!

Så har man blitt tagget igjen:)

Anne-Line satte meg på en litt vanskelig oppgave. Spørmålene nedenfor skulle besvares med bilder istedenfor ord. Vet ikke helt hvor bra det gikk... Men la oss ta det som en gjettelek! :) Altså: Hva er du flink til? Hva drømmer du om? Hva er det beste med hjemstedet ditt? Hva ville du gjort hvis du var statsminister for en dag? Hva er du mest redd for? Hvem skulle spilt deg i filmen om ditt liv? Hvilket yrke ønsker du deg? Hva ville du sunget på Idol-audition? Hvorfor er ikke du kjendis, egentlig? Hvem tagger du?

Det er fingern sin, det!

Grunnet ”intense” eksamens”forberedelser”, har jeg nå endelig ”tid” til å poste et nytt innlegg her! Aldri så galt at det ikke er godt for noe... Jeg har, til min hvinende fryd, oppdaget en ny funksjon ved kameraet mitt. Denne heter digital makro og ved riktig bruk tillater den en grotesk nærhet til motivet. Har dermed fått tatt nok et yndig bilde av min store stolthet Blåneglen (jmf.: Latterlig hoven finger og Se min finger, den er blå som...). En stund trodde jeg jo at den ville falle av, men det har den altså ikke gjort. Derimot har det begynt å poppe fram en ny negl – under blånegelen! I skrivende stund har jeg altså ti fingre (stadig – i hvert fall så lenge jeg holder god avstand til en viss pianokrakk) og elleve negler. Ikke verst. (Det gjennomsiktige verdenskartet som kan skimtes midt på neglen er forresten bare rester etter litt gammel neglelakk. Prøvde nemlig å pynte den opp litt, men det førte ikke til den helt store forbedringen...).

Btw; wtf?!

Your Birthdate: August 14

You work well with others. That is, you're good at getting them to do work for you. It's true that you get by on your charm. But so what? You make people happy! You're dynamic, clever, and funny. And people like to have you around. But you're so restless, they better not expect you to stay around for long. Your strength: Your superstar charisma Your weakness: Commitment means nothing to you Your power color: Fuchsia Your power symbol: Diamond Your power month: May

What Does Your Birth Date Mean?

Haha, jeg ler meg ihjel. Skal jeg bli fornærma, eller hva? Prøver å lese til vaktmestereksamen, så da sier det seg vel egentlig selv at jeg sitter her og internettester meg i stedet... Men som testen så freidig avslører; commitment means nothing to me, så da gjelder vel det studiene også. Btw, hva behøver jeg egentlig utdanning til når jeg har superstar charisma? Wtf...

Hurra!

Jeg skulle akkurat til å skrive et innlegg om hvor sterkt jeg ønsker å være Spiderman (jeg mener; å kunne slenge seg fra bygg til bygg i hundre kilometer i timen, fly gjennom lufta, redde hysteriske kvinner i nød, ligge og hvile i et spindelvev høyt oppe i trærne... sånt åpner veier!), men først tar jeg denne testen, og plutselig kommer det for en dag at jeg faktisk ER Spiderman! Det er jo fantastisk! Tillegger jeg internettester for stor vekt, sier du?! Neida:p Anbefaler forresten alle å ta en tur på kino og se Spiderman 3:) Your results:
You are Spider-Man

Spider-Man 90% Superman 85% Robin 85% Supergirl 60% Batman 55% Hulk 50% The Flash 50% Iron Man 50% Green Lantern 45% Wonder Woman 40% Catwoman 35%

You are intelligent, witty, a bit geeky and have great power and responsibility.

Click here to take the Superhero Personality Test

Vårstemning på Karljohansvern

Jeg er så fornøyd med at foreldrene mine kjøpte hus på Karljohansvern i fjor! Kan ikke forestille meg et mer idyllisk sted å tilbringe våren. Har vært endel på besøk i det siste, for å si det sånn. Bilde 1: magnoliatreet, 2: mer magnolia (legg merke til de fantastisk møkkete lukefingrene), 3: Pappa-puddelfrisør, 4: utsikt fra hagen. Pappa fyller forresten femti i dag (gratulerer!), derfor er jeg egentlig opptatt med å spikke tale og forberede quiz til Den Store Festen i morgen (og med å øve cello, så klart. Det blir jo ingen stor fest i vår familie dersom den ikke inneholder minst fire av følgende musikkinnslag: fiolin, flygel, cello, korsang og allsang). Beklager kort og kjedelig oppdatering; kommer plutselig sterkere tilbake!

Jeg ønsker meg fluesmekker til jul.

Jeg var lei av larver, nå er jeg lei av melmøll. Det er møll overalt. Jeg kverker én etter én med en gammel avis som begynner å bli temmelig seig og brun av møllblod. Skulle tro bestanden snart var utryddet, men på uforklarlig vis dukker det stadig opp nye. Vurderer faktisk å bytte navn til Ingeborg Melmøllmoser. Heldigvis er ingen flere larver oppdaget. Men jeg er allikevel ikke trygg på at de er borte, og derfor er all maten i matskapet sirlig pakket inn i gjennomsiktige fryseposer med strikk rundt. Det er upraktisk, men det gir i det minste litt trygghet.

Overfor de av dere som begynner å bli lei av å lese om larveleven og møllmareritt, beklager jeg. Det er ikke til å komme bort fra at det opptar meg en del for tiden. Jeg er heller ikke ferdig med finger-i-døra-prosjektet, hvis noen trodde det, og kommer til å poste i hvert fall ett bilde til av blåneglen før jeg lar det gå. Har nemlig til min store fryd oppdaget at alt det nye neglmaterialet som vokser ut, er mørkeblått! Drømmen er selvfølgelig at hele neglen ender opp blå til slutt, men det vil tiden vise. Og den tar sin tid. I mellomtiden arrangerer jeg dugnad på jobben. Hjertelig velkommen alle sammen! Ta med rake, sol og godt humør og møt opp 7. eller 8. mai.

Rent plagiat av Ole Albrekt sin "Dagens morsomhet". Beklager det, men jeg ville ha dette bildet for meg selv... Hvorfor gjør NKI dette mot meg?! De skjønner vel at jeg får et anstrengt og skeptisk forhold til studiet deres når alle pensumbøkene jeg får servert har tre orddelingsfeil på forsiden? "Vakt mester skolen". Har de ved en feiltakelse forbyttet den ene i-en i mister med en e? Eller har de kanskje glemt en r i mestrer? Ikke vet jeg. Men nki Forlaget har kanskje en forklaring på det...

Jeg innser det.

(det gjør også ballerinakusina...)

• Man innser at man har ventet for lenge med å vaske når det er mer effektivt å rake gulvet enn å støvsuge det.
• Man innser at man begynner å bli voksen når jevnaldrende inviterer til ”en deilig fiskerett, kaffe og kaker” på en lørdagskveld.
• Man innser samtidig at man ikke ser særlig voksen ut når man uoppfordret får barnebillett på bussen, seks og et halvt år etter at man ifølge Vestfold kollektivtrafikk har blitt voksen, og når man hilser på amerikanske slektninger for første gang og deres reaksjon på at man er twentytwo years old, er ”Really!?! Oh my God! But you look SOOO much younger!?!” (Takk, gni det inn).
• Man innser at man har tilbrakt for mye tid ved pc-en i det siste når samtalene man har i drømme om natten foregår i facebook- og msn-format.
• Man innser at man kommer til å komme for sent på jobb når man våkner av at ringeklokka på barneskolen nedi gata ringer inn fra storefri.

The Return Of The Devilship!

Faenskapet er tilbake! Og det på selveste påskedag.

- Hva er det?, tenker jeg. - En pinne? En liten kvist som sitter fast der på skapdøra?

Å nei. Det er nok ingen pinne. Det er en møll. Og ikke en hvilken som helst møll; Det er en melmøll. Dette vet jeg fordi jeg senest i går fikk se bilder av melmøll fra min bror Konditoren som har lært om skadedyr på skolen. Rett før middag (så klart) bladde han opp i den store bakerboka for å finne ut hva slags larver det var som gjestet matskapet vårt tidligere i vår. Og vi kom fram til at det nok måtte være melmøllarver. Larvene våre liknet de som var avbildet i boka og det er også nokså sannsynlig at de har kommet inn i skapet vårt via en melpose. Men det er bare det at vi kastet jo all mat, vi vasket og desinfiserte alle flater, vi teipet igjen alle kriker og kroker med solid og seig gaffa, for f***! Så hvorfor i h****** er de tilbake nå?!

Jeg var i kirken i dag. Presten talte om det store underet Oppstandelsen. Og på finurlig vis greide han å svinge temaet inn på larver; Den lille larven som sakte og tungt kryper rundt før den ligger i dvale i en puppe for tilslutt å gjenoppstå som en fri og vakker sommerfugl. Presten gledet seg tydeligvis over dette bildet. Jeg for min del satt fornøyd og gned meg i hendene mens jeg tenkte på alle larvene vi myrdet før de rakk å oppnå sommerfuglstatus, og som etter min naive innbilning brant i helvete, hardt og lenge. Nå viser det seg altså at de ikke var riktig så forduftet som jeg hadde håpet...

Jeg kan takle en møll. For all del. Jeg kan til og med takle fem møll, som var antallet møll jeg fant da jeg gikk matskapet nærmere etter i sømmene. Jeg kan takle dem. Men det jeg ikke kan takle er tanken på at disse fem møllene har vært fem feite larver. Som tydeligvis har befunnet seg i matskapet vårt hele tiden uten at vi har vært klar over det. Jeg har sjekket skapet hver eneste dag, men har ikke sett en eneste larvefaen. Fatter ikke hvor de har vært. Jeg er glad jeg fortsatt er så paranoid etter forrige larveinvasjon at jeg må endevende frokostblandingen på skjea før jeg tør å spise den. Jeg er dermed ganske sikker på at jeg ikke har fått i meg noen utilsiktede ekstra proteiner…

Jeg beklager så mye, Christine. Skal jeg kaste knekkebrødene dine?

Se min finger, den er blå som...

...havet? Anyways. Siden det har vært et enormt trøkk av folk som er dødsnysgjerrige etter å få se progresjonen i finger-i-bildøra-prosjektet, poster jeg herved et nytt bilde. Neglen har ikke falt av, da. Litt skuff, men jeg tror kanskje at det egentlig ikke er en ting man klager over.

Mon tro hva man kunne brukt en finger uten negl til... Smokk?

Forhudningspapp og andre rare ord med og uten upassende assosiasjoner

Det dukker stadig opp nye områder man skal tilegne seg kunnskaper på. Jeg holder for tiden på med en bok om materialkunnskap, og i løpet av bare noen få sider kom jeg over alle disse ordene som det er meningen at jeg skal lære hva betyr. Men umoden som jeg er, synes jeg det er mye morsommere å fnise av alle de barnslige assosiasjonene jeg får av ordene enn det er å pugge den egentlige betydningen av dem. Dessuten er mange av ordene veldig søte! De er morsomme å uttale. Og det er nesten som om de blir til et lite dikt når de står der på rekke under hverandre...:

• Forhudningspapp
• Laftevatt
• Stubbloft
• Klemlist
• Råstøp
• Ekspansjonsfuge
• Fugemørtel
• Fugeskum (vil tro disse fuge-ordene høres ekstra merkelige ut for deg, Hallgeir ;) )
• Svillelist
• Bunnsvill
• Glidesjikt
• Spunsepropp

Og så noen nye idéer til adjektivleken…:

• Rugjort
• Sementslammet
• Varmforsinket
• Armeringsskadet
• Doret

Det er forresten fritt fram for å spørre dersom dere lurer på betydningen av et ord eller sju! Jeg vil svare etter beste vaktmesterstudentevne! :)

Latterlig hoven finger

Etter en snarvisitt i bildøra ser høyre ringfinger nå latterlig hoven ut. Dvs, den er mindre hoven i dag (bildet er fra i går), men så er den derimot atskillig mer blålilla og ser generelt sett lite tiltalende ut. Men en ting som er litt underholdende er at jeg kan vippe på neglen! Litt på samme måte som da man var liten og vippet på melketennene før de mer eller mindre fremprovosert løsnet fra underlaget. Bortsett fra den karakteristiske surklelyden er følelsen den samme. Og jeg lurer på om det nok kanskje kommer til å gå den veien med neglen... Det er litt foruroligende. Er ikke helt komfortabel med tanken på hvordan fingertuppen vil se ut uten negl. Men du så spennende også.
Jeg holdt forresten på å skrive hoven med å. Håven. Det skulle tatt seg ut.